En brettspillentusiasts bekjennelser del 3

Gjør meg blid, følg og lik!

Jeg lovet å fortelle hva som virkelig hektet meg på brettspill en gang for alle.

I Vestfold er det ikke flust av butikker som selger brettspill fra den vide verden. Men det finnes en bitteliten butikk i Tønsberg som definitivt glimter til. «Gledeshuset» på torget er en butikk som er en del bruktbutikk, en del retro dataspillbutikk og en del import tegneserier og brettspill. Utvalget er mildt sagt smått, men det var like fullt der jeg kom over «Arkham Horror»

En Kul video av A.D.Dweeb på Youtube som viser hva spillet handler om.

Jeg lurte lenge på dette spillet som stod øverst på brusskapet og blinket med sitt grønne inntrykk. Det tok mange dager å bestemme seg. Det var nok bildet på esken som fanget oppmerksomheten min. Som ihuga H.P. Lovecraft fan var det noe med de røde tentaklene og de trenchcoat kledde figurene med tommyguns som virkelig nappet i lommeboka.

Historiene til Lovecraft har jeg vært hekta på siden jeg var i førstegangstjeneste i det herrens år 1996. Jeg gikk og siklet på det spillet så lenge at jeg tror de som driver «Gledeshuset» begynte å lure på om jeg var en særing som bare var innom for å titte og snoke og ikke handle. Etter en liten uke tok jeg mot til meg og løftet esken ned fra brusskapet. Den var skikkelig tung. Så tung at jeg satte den opp igjen for jeg kom til å tenke på noen skuffa gutter på Huvik et par tiår tidligere som hadde lånt seg et dannet tungt spill. Axis & Allies fadesen gjorde at jeg dro nok en gang uten å kjøpe det. Omtrent da kom jeg til å tenke på historien til Lovecraft som heter «At The Mountains of Madness». Jeg snudde resolutt på hælen trampet inn i den bittelille butikken smalt spillet i disken og med triumf i stemmen erklærte jeg: «Jeg tar dette». Responsen fra den trivelige mannen var; «Ja, jeg lurte på når du skulle komme til poenget»? Han fulgte opp med en kneggende varm latter. Den dagen fikk «Gledeshuset» seg en kunde for livet.

Spillesken som fikk meg til å sikle i dagevis. Foto: Jon Songvoll

Da jeg kom hjem sitret jeg av spenning. Ville det bli Axis & Allies fadese eller Lovecraft suksess? Jeg åpnet spillesken og begynte å trykke ut hjerter og hjerner til den store gullmedaljen. Jeg trykket til og med ut den hvite firkantete «ekthetsbeviset» som de lager på det ene pappbrettet.

Så startet jeg med å lese spilleregler.

DU milde helvete for en instruksjonsbok. Jeg leste gjennom bibelen tre ganger for jeg noe slukøret konkluderte med at det var EKSTREMT knotete regler.

Jeg forsøkte å Google litt om spillet som er designet av Richard Launius I 2005. Jeg fikk vite at spillet var så vanskelig at man nesten kunne glemme det. Etter å ha studert reglene tre ganger fra perm til perm følte jeg at det var på tide å skride til verket. Jeg sorterte ut alle delene. Det er betydelige mengder med pappbrikker. Etter en halvtime var det gjort og jeg tok mine første vaklende skritt ut i «Call of Cthulhu» sin ville verden. Etter en time ved bordet var jeg helt hekta. Jeg hadde forelsket meg i temaet som spillet var pakket inn i. Jeg satt og leste kortene ett og ett mens jeg spilte. Timene gikk mens jeg studerte kunsten på kortene og ble mer og mer dratt inn i en verden fylt med tentakler og onde guder. Men det er ikke alt etter noen runder med solospilling begynte jeg å forstå hva det er som fenger typer som Tom Vasel, Sam Healey og Zee Garcia fra TheDiceTower.com.

Et brettspill handler ikke bare om å spille, det handler om å bli fortapt i en verden man liker og hvis man er heldig er den verdenen fylt med spenning og vakker kunst på kortene som følger med. Hvis man er enda litt heldigere så er historien som spillet forteller så spennende at man blir fristet til å spille spillet solo. Det er ikke ofte, men med akkurat dette spillet foretrekker jeg solospill.

Der har dere det folkens, jeg har alltid vært glad i brettspill, men etter å ha blitt utsatt for Arkham Horror fra Fantasy Flight Games i Amerika har jeg blitt en brettspillentusiast. Jeg håper bloggen min kan inspirere andre til å oppsøke mer avanserte brettspill. Kanskje skape litt nysgjerrighet blant folk som allerede koser seg med Monopol og Risk som begynner å lete etter større utfordringer. Eller kanskje bare er nysgjerrig på hva som finnes av alternativ når man finner spill på et litt annet sted enn i lekebutikken. Jeg håper noen finner litt glede via JonSpillerSpill.No